®
Glimt
fra
Festreisen til hjertevenner!
Enda en gang fikk jeg møte Hjerte Til
Hjertevennene våre i India. Det skjedde midt i Adventstida 2008. Like
under og etter den grufulle terroraksjonen (se avisoverskriften) i Mumbai.
Men dette til tross: Det ble en FESTREISE. Akkurat slik en forbeder
hadde uttrykt det kort tid før avreisen. En festreise der vi fikk dele
EVANGELIET med små og store. Oppleve Herrens trofasthet og velsignelse.
Og høste erfaringer også med tanke på det videre arbeid vi står i,
sammen med våre venner og medarbeidere i India.
Jeg skrev vi. For denne gang hadde jeg med meg en god venn fra Norge:
Kai Nere Hansen fra Vågsbygd i Kristiansand. Du ser ham til venstre på
bildet.
Han er aktiv i tjeneste for Herren.
Synger og vitner. Slik han også gjorde i India.
Det skal ikke legges at det ble en
slitsom tur - med et meget tett program fra morgen og formiddag til
langt på natt. I et par uker. Og noen helseproblemer, særlig etterpå.
Men dette til tross: Herren var merkbart med! Styrket og inspirerte.
Her presenteres, sånn trinnvis, flere bilder og detaljer fra turen.Fra de
uforglemmelige møtene vi fikk med våre indiske venner. Der det vanket
mat for hjerte og mage. Slik du ser på bildet øverst.
 
Ankomst - og togreise
Vi landet i Chennai (tidligere
Madras) på natta lørdag 29. november. Etter vel ni timer i flyet.
Og ble møtt på flyplassen av våre gode, smilende venner S. George Bob
(leder av Hjerte Til Hjerte i India), og evangelistene John Roy og
Branham. De hadde blomster med til oss. Og hjalp oss på alle måter fra
dag en! Du ser dem over - fotografert på formiddagen samme
dag - midt i den flomherjede byen! Vannet du ser - dekket
hovedgata utenfor hotell Chennai Gate der vi tok inn. Og til høyre over:
Et glimt av sprek dame med balansen i orden! Nå var vi altså
kommet så langt. Klare for togreisa samme ettermiddag - opp til Andhra
Pradesh, Rajahmundry og videre til Jaggampeta, der vi skulle bo under
oppholdet.
Vi entret toget bare ett minutt før det satte seg i
bevegelse. Fant "kupeen" og køya vår, og slappet av (?) i de 19 timene
turen varte.
 
Herlig velkomst!
Det ble en herlig velkomst vi fikk i kirka i Rajapudi da vi kom
dit på søndag formiddag. Som du ser på bildet, var det stuvende fullt i
lokalet. Og mye glede, klapping og frydefull sang. Her møtte jeg for min
del igjen mennesker jeg var blitt kjent med under forrige besøk.
Prekentekst
hentet jeg fra 1 Tim 2: 4-5. Om den ene mellommannen Jesus Messias. Og
om Den Gud vi tror på - Han som vil at ALLE mennesker skal bli frelst og
komme til Sannhets erkjennelse.
På bildet ser du Kai da han sang "Ingen er så trygg i fare". Og sjøl
bidrog jeg med "Tikke Tikke Takk" - og "In the arms of Jesus".
 
Hos ministeren
Vi hadde avtale med minister Gollapalli samme søndagen. Han
er minister for "små"industri i del-staten. Og hadde sendt
invitasjonsbrev, noe som utvilsomt var et positivt bidrag til
visumsøknaden!
Sammen med sin kone, hadde ministeren bygd opp et stort
utdanningssenter, Bethany Seminary, for fattige jenter og gutter.
-Utdanning er den beste vei for de fattige kristne ut av fattigdommen, sier Gollapalli.
Og han vet hva han snakker om.
Det var dattera hans Amulya som tok imot oss og viste oss rundt.
Vi møtte studentene der og så klasserommene der de studerer farmasi og
data. Anlegget har plass til 400 studenter. Mange av dem bor på skolen.
Ministeren ankom like etter, smilende og jovial.
Vi hadde ordnet det slik at skolen fikk gave fra oss norske Hjerte Til
Hjertevenner, nesten 5000 norske kroner. På kontoret hans ble vi
traktert med kaffe og kjeks. Han beæret oss med vakkert sjal. Og sammen
la vi på krans (bildet)på statuen av Babasaheb Ambedkar, hjernen bak den
indiske grunnlov.
Statuen pryder inngangspartiet på skoleanlegget. Og utenfor stod
bevæpnet vaktmannskap fra hæren.
 
Åpne hjerter!
Du ser det på bildet her: Åpne hjerter for Evangeliet. Hos liten og
stor. Bildet tok jeg i kirka i landsbyen Vommangi på formiddagen, mandag
1.desember.
De unnskyldte seg litt i forsamlingen der: Mange var ute på marka og
arbeidet, kunne derfor ikke komme til møtet denne mandags formiddag! Det
var kjærkommen daglønn å hente i jobben: 140 indiske rupier, 20 norske
kroner. De fikk oppmuntring med på veien (Gud har aldri velsignet
dovenskap!). Og ble oppfordret til fortsatt å høre, tro og handle
- slik de vise fra Østerland demonstrerte da de dro til Jerusalem for å
se "den jødenes konge" som da var født.
På bildet til høyre ser ser du menighetens pastor Valluri Ratnam sammen med kone
og sønn. Helt fra starten av har han vært aktiv i Hjerte Til
Hjerte-arbeidet. Han leder også et "Gospel-team", en flokk med frimodige
ungdommer som reiser rundt og forkynner Evangeliet.
 
Glede i Herren!
Bildene over taler egentlig for seg sjøl - om
gleden i Herren! Det ble tatt under mandagens kveldsmøtet i Geddannapalli, der Bibelkvinne K. Mary virker sammen med sin mann John
Daniel.
Også her en herlig forsamling i festsmykket lokale. Med lys og glede og
fryd og ære, slik våre jødiske venner hadde det i Persia for 2 500 år
siden. Esters bok 8:16. Og til høyre ser du hvordan vi ble hedret - med
blomsterkrans rundt halsen. NB: Kai fikk også!
 
Opp i høyda
De sang frimodig og kraftig, disse mannfolka
i landsbyen Kakinada. Vi måtte kjøre både lenge - og høyt for å komme
dit. Vi ble møtt av feststemte mennesker som benyttet anledning til også
å markere julehøytida. Sjøl på en 2. desember. Det er her vår
medarbeider Nirmal Raju virker. På bildet over til høyre står han sammen
med familien sin. Holder lille funksjonshemmede Youdi (8) i armen.
Søstera heter Mary Rani (11). Det var hun som sang med tårer om Herrens
lidelse og død.
  
Hos hyrden Joseph
Bildene over er hentet fra landsbyen med det
vanskelige navnet Balabhadrapuram. Her virker vår medarbeider Joseph -
eller Yosephu, bildet til høyre. Utenfor huset til svigermoren hans
hadde de rigget til møtetelt. Det var kveld - og insektene svirret rundt
lysrøra. Men evangeliet ble forkynt så heile landsbyen hørte det. Både
den norske som Kai sang, den engelse jeg sang - og sangen på Telugu -
som Joseph sang. Husk ham i bønn, han har en lidelse han strir med .
Etter møtet bad vi for en vordende mor som venta tvillinger. Og
seinere ble vi traktert med mat og drikke inne hos svigermor - sammen
med heile familien (bildet i midten over).
  
Lang tur - politisperring
Onsdag 3.desember hadde vi tre timers
kjøretur for å komme til Kakarapadu der vår medarbeider Samuel bor og
virker. Og på veien dit ble vi stoppet av bevæpnet politi. Hjertet
banker alltid litt ekstra under slike forhør. De ville sjekke - om
vi hadde våpen med. Og det hadde vi: Bibelen, Guds ord, det tveeggede
sverd.
Kirka lå sentralt - midt i landsbyen. Her var folk både innenfor og
utenfor. Også her kjente vi Herrens velsignelse over tale og sang:
Det er makt i de follede hender. Hvilken dag det skal bli! Tikke tikke
takk. Og bordverset Takk og lov! For etterpå vanket det mat også for
magen, ekte indisk mat. Servert på grønne blader.
  
På toppen av taket
Jeg tenkte på Peter da turen gikk til
evangelist Anand Sekhar, bildet til venstre over. Han får nemlig låne
taket (takterrassen, om du vil) av ei troende dame når det skal holdes
møte i det distrikt han virker i. Du husker hvordan Herren møtte Peter
da han var på taket hos garveren Simon i Joppe (Apg 10:9).
Til høyre over ser du hvordan de hadde samlet seg da vi ankom. Og mange
flere kom til under veis. Midtbildet viser en ung mann som sang frimodig
evangeliet ut i nattemørket. På dette stedet var jeg i 2006 også. Da
svermet insektene rundt meg som en hær med angrepslysne soldater. Og
nede i huset krøp en skorpion inn i vinduet bak meg der jeg satt.
Derfor var det med en viss spenning jeg ankom. Kai var i storform. Han
sang (og danset) der på taket, tok de unge med seg i "marsj" rundt
forsamlingen - og skapte glød og begeistring hos oss alle. Jeg prekte ut
fra Herrens spørsmål til falne Adam (1 Mos 3:9): -Hvor er du?
Samme spørsmål og kall han gir oss også i dag. Hvorfor? Fordi Han som
vil at ALLE mennesker skal bli frelst og komme til sannhets erkjennelse,
vil ha oss inn i Herrens hjerte og favn. 1Kor 5:17. Når spørsmålet lyder
i dag, svarer vi at vi er i Messias! DER, og bare der, er vi en ny
skapning!
Etter den gode samlinga der oppe på taket under klar og mørk himmel,
vanket det mat i fellesskap nede i huset. I samme rom der jeg satt sist
da skorpionen gjorde sitt mislykket inntrengingsforsøk.
  
Gripende gjensyn
Det ble et gripende gjensyn jeg fikk med
jente over til venstre torsdag 4.desember. Nagara Lakshmi heter hun.
Sist gang jeg var i landsbyen hennes, stod hun og ventet med utrakt
hand. Hun grep min og ledet meg inn i den vesle kirka. Snakk om
velkomst! Dette hadde jeg friskt i minne da vi ankom Chintaluru, der
Bibelkvinnen Paramjyothi virker. Og derfor ble det også naturlig å
spørre etter henne da møtet starta sånn over middagstid. Noen pekte. She
is sitting there! Hun sitter der! Med oransje kjole. Smilende. Litt
flau, kanskje! Var blitt 14 år nå.
Jeg prekte ut fra Markus 6 om livs-seilasen vår. Med Herrens voktende
øye over oss der fra det høye - og hans evige omsorg for hver enkelt. Og
Kai sang. Fortsatt på norsk. Men alle visste hva og HVEM han sang om:
Det skal komme en dag, da all smerte vil bli glemt! Og etterpå: Mange,
mange ville ha forbønn og velsignelse.
 
Herlig forsamling
Det var en herlig venneflokk vi møtte på
kvelden denne dagen, etter mange mils kjøring før vi fant fram til
Vemalakota. (Veien dit var så humpete - at Kai stemte i med
Humpetitten!). Slikt hjelper på humøret! Og mens vi sneglet oss
fram der i mørket gjennom bushen, tenkte jeg: Hva skal det vel bli ut av
denne kvelden, treffer vi folk her? Men jeg skal si vi traff folk: De
satt forventningsfulle, mange med Bibelen i fanget, inne i bønneskjulet
sitt, slik du ser over til venstre. Der og da kjente jeg at jeg måtte
skifte prekentekst. Hvor står nå avsnitte om Jesus som verdens lys? Slo
opp i Skriften - og øynene falt like på verset i Johs 8. Herlig når du
kjenner og erfarer at Herren er med.
Det ble et sterkt møte vi fikk med vennene her. Så sterkt at Kai måtte
avbryte en av sangene. I de sene aftenstunder... Jeg stemte i med In the
arms of Jesus. Og deretter kunne han fortsette.
Blant deltakerne her var en ung lærer med sønnen sin på fanget, bildet i
midten over. Og evangelisten som virker her, bildet til høyre over,
heter George Babu.
  
Himmelens katedral
Pleier å kalle dem Himmelens katedraler, de
små "prayer-sheda" (bønneskjul) de setter opp: En enkel
tak-konstruksjon dekket med palmeblad som gir ly for sol og vær for den
flokken av troende og interessert som samler seg under den. Som
bønneskjulet i landsbyen K. Y. Varam, der pastor John Roy (til høyre
over) virker.
Og som du vel ser: Mennesker lyttet intenst til budskapet, "slukte" hver
ord vi vitnet og sang. Du ser broder Kai i aksjon her, med hjertevarm og
klar sang. Sjøl prekte jeg ut fra beretningen fra Betesda, om Herrens
omsorg for den enkelte av oss. Og åssen Han kjenner oss, kaller oss og
setter oss fri - uten at vi verken kan eller bør ta "æren" for noe av
det. Mannen ved Betesda kunne gjerne ha sunget: Hva ingen andre i verden
kunne, det både ville og kunn han!
John Roy er en herlig broder - med strålende humør. Da jeg besøkte ham i
2006, bad vi om at han måtte finne ei kone. Og nå var han gift. Parets
skjønne datter heter Mary George!
  
Fullt hus
Det var
fullt hus i kirkelokalet hos Bibelkvinnen Satyavathi (i midten over) da
vi ankom til stedet der hun bor og virker. Det var mørkt da vi kom dit,
men like over klokketårnet i kirka skinte månen blankt og klart, slik du
ser i bildet over til venstre.
Det ble, for å bruke "kliseen" - et herlig møte også her. Med aktiv
medvirkning fra søndagsskolejenter da vi sang den norske bordbønnen
"Takk og lov, Takk og lov, takk og lov...". To søndagsskolelærere sang
om Herrens stedfortredende død.
Sjøl prekte jeg om Gud som ørnen og høna: Fra det høye med oversikten.
Og i det lave med beskyttende og samlende vinger.
Etter møtet der: Mat til alle de frammøtte i kirka. Vi heim til
Bibelkvinna (huset like ved) der vi også hadde forbønn for mora hennes
som lå til sengs etter slag.
Og så - tilbake til senga i Jaggampete. Da var klokka blitt ett.
  
Herrens Ånd merkbar
Han leser fra Bibelen, den vesle gutten over til venstre. Det
skjedde under møtet på formiddagen lørdag 6.desember. Vi var samlet i
kirka hos Bibelkvinnen Rebecca (til høyre over) i landsbyen Endapalli.
To timers kjøring fra stedet der vi bodde. Han leste så reint og klart
fra Telugu-Bibelen. Og vi kunne merke Herrens Ånd blant oss. Sjøl hadde
jeg forberedt tekst ut fra Lukas 2, men kjente at jeg måtte endre den.
"Havnet" igjen i 1Mos 24: Utvelgelsen og kallet til Rebekah, hun
som ble Sønnens brud! Herlig bilde på hvordan Gud har valgt og
kalt oss.
Etter samlingen der vandret vi ned til elva som lå like ved. Og der ble
tre jenter døpt (bildet i midten over). Og etterpå vanket det mat i
heimen til Rebecca. Hane og ris!
En liten gutt skilte seg ut blant den store flokken som var samlet der:
Han hadde kreft i hodet, ble det fortalt. Så vondt å se. Og så maktesløs
en kjenner seg overfor medmennesker som sliter med en så alvorlig
sjukdom.
Vi sukket - og i skrivende stund: sukker- til Herren for ham.
 
Helligdom ved hindu"helligdommen"
Det hadde stått tomt en tid, kirkebygget som
ligger midt i et område med hindu-"helligdommer" like ved hovedveien.
En stor statue av "apekatt-guddommen" dominerer området. Men da vi kom
dit, tonet lovsangen oss i møte fra glade hjerter og struper, samlet i
den lille kirka der.
Her er det David Brainard (over til venstre) står i tjeneste. En ung og
ivrig kar som fryder seg over god vekst i forsamlingen.
Vi ble tatt imot med åpne armer - og beæret med blomsterkrans. Snakk om
inspirerende forsamling! Gripende da Kai sang "Jag har hørt om en stad".
Det var som om Himmelen var her nede. Sjøl prekte jeg ut fra Lukas 2 -
om det Simeon gjorde med - og vitnet om Herren: Holdt Ham til sitt
hjerte. Og vitnet om at Han skulle være et lys for hedningene. Og en
herlighet for Israel.
Mange var framme til forbønn. Husker særlig den lille guten med de
forkrøplede føttene som vendte innover.
Og, med glimt i øyet må jeg også fortelle om den unge jenta som kom bort
til meg og sa at hun absolutt ville bli med tilbake til Norge!
  
Den største forsamlingen
I landsbyen Somavaram finner vi den
største forsamlingen med over 300 sjeler. Her er det Bibelkvinne Margit
Rose (til høyre over) bor og virker. Under oppholdet vårt, var det i
hovedsak hun som også sørget for maten til oss.
Det var godt og oppmuntrende å møte menigheten her igjen, søndag
7.desember. Som bildene
over viser: Her var unge og eldre samlet i skjønn forening! Vi sang mye.
Og folket var med! Jeg prekte om den puta Herren lente sitt hode mot
under overfarten på Gennesaretsjøen (Se Mark 4:38 og Matt 8:20). Som
eksempel på at Herren har bruk for noe av "vårt". Slik vi også ser det
med gutten som hadde de fem byggbrød, mannen som stillet et esel til
rådighet for Mesteren, og Martha - som tok imot Ham i sitt hus.
Hjerteknusere
Det er mange hjerteknusere blant våre Hjerte
Til Hjertevenner i India. Her ser du noen av dem. Traff dem i Somavaram
samme dag som møtet (over) ble holdt der. Smilende, blide og
nysgjerrige kom de. Og tok villig oppstilling for fotografering.
Tenk å få lov til å bringe dem budskapet om Guds grenseløse kjærlighet i
Jesus Messias!
 
I de dype skoger
Søndag 7.desember drog vi inn i de dype
skogene, til landsbyen Burugubanda, hvor evangelistekteparet Bullidora
(midtbildet over) bor og virker. Paret er herlige ambassadører Herren:
Arbeidsomme, både med hånd og i ånd. Fattige, men rike i Troen. Barna
deltok aktivt i samlinga vi hadde under "prayershedet" (bønneskjulet).
Vi ble også presentert for Philip og Raju, to unge menn som pleide
å hjelpe Bullidora i evangeliseringsarbeidet. Hadde vi hat bedre råd i
Hjerte Til Hjerte, skulle vi ha hjulpet dem økonomisk.
Prekte ut fra Esaias 53 og Apgj 8 (Philip og hoffmannen), og fortalte
den gripende historien om kapteinen og vesle Willy.
Minnene strømmet på da vi kjørte heimover igjen. For det var på denne
strekningen at vi nær hadde kjørt ut da jeg sist gang var der - i 2006.
Det er farlig å kjøre bil når man er (over)trøtt!
Men bra gikk det, også denne gang. Tilbake og til sengs klokka to om
natta!
  
Pastor- og lederkonferanse
125 pastorer og menighetsledere hadde takket ja til
stevneinnbydelsen som ble holdt mandag 8.desember.
På bildet til venstre over ser du Kai som danser sammen med evangelist
Raja Ratnam. Humøret var det ingen ting å si på! Mye glede i Herren,
jubel og applaus! Og appetitten på Guds ord var merkbar! Utgangspunkt
for Bibeltimene var Rom. 10: 4: Det mål som Loven (Torahen)
sikter mot - er Messias..... Vi husker jo Mesterens uttalelse:
-Hadde dere trodd Moses, hadde dere trodd meg. For det er OM MEG han
har skrevet. Derfor er det viktig å trekke fram de mange
sannheter om Messias som vi finner i Bibelens første bok. Og
mellom timene vanket det mat også for sultne mager. Vi husker Herrens
ord: -Gi dere dem å ete. En utfordring for både kokk og
forkynner!
  
Et positivt møte
Pastor Satyanadam er en av de "nye"
medarbeiderne
i Hjerte Til Hjerte-staben. Det ble et positivt
møte vi fikk, både med ham og med forsamlingen i Kambalapalem på kvelden
8.desember. Landsbyen ligger i et område som er uframkommelig med bil i
regntida. Kirka de brukte var velholdt og lå vakkert til der i
måneskinnet, omkranset av majestetiske palmer. Og med innsjøen like
nedenfor. På mange måter kunne dette minne litt om området ved
Genesaretsjøen - der Herren kalte og virket. Så var det også teksten fra
Johs. 21 jeg formidlet til våre venner her: Mesteren på oppstandelsens
strand. Hans smilende og voktende øye. Og oppdraget Han har gitt oss.
Kai sang blant andre Jag har hørt om en stad. Og engasjerte de små i
lovsangsdans.
En stor skare søkte fram til forbønn og samtale. Godt er det at vi både
kan og skal be for og med hverandre. Og at vi i våre begjæringer kan si:
Skje DIN vilje!
Så hører det med, også til denne oppsummering - å ta med at vi åt
nattmat i kirka etterpå. Kom velberget "heim" igjen. Og var i seng
klokka to om natta.....
  
Venneflokken i
Rajapudi
Tilbake i Rajapudi. Det er her lederen vår,
Satyada George Bob bor. Er etter hvert blitt kjent med mange av våre
forventningsfulle og glade venner her, både de små og de store.
Bildene over fra møtet der 10.desember. På plakaten bakerst i
kirkelokalet (bildet i midten over) står det Heart To Heart Free Medical
Centre. Det er her Gopinath, legevennen vår, undersøker pasienter og
skriver ut nødvendig medisin. Alt bekostes av Hjerte Til Hjerte.
På avslutningsmøtene her i Rajapudi underviste jeg i menighetsbygging:
Grunnvollen er Mesteren sjøl: Messias, Den levende Guds Sønn. Klippen
knust for oss. Klippen med det levende vann. Og hver enkelt av oss:
Kirken her var i elendig forfatning. Håpet er at de sammen kan sette den
i skikkelig stand. Eller erstatte den med ei ny. Men godt er det at den
sanne og evige kirke består av levende steiner, et hellige tempel der
Herren virker og trives.
Det var gripende da Kai sang "Hvilken dag det skal bli". Vi skulle
snart reise. Men alle troende sier alltid på gjensyn. I visshet om at
det virkelig skal komme en dag - da vi i herlighet skal møtes igjen.
  
Gaveutdeling
Kirka i Rajapudi var fylt til trengsel under
avskjedsdagen med de små den 11.desember. Da var det tid for
gaveutdeling: Et stykke tøy til hver enkelt av dem, 191 i tallet. Egnet
til å sy kjole, skjørt, bluse, bukse eller skjorte av. Iveren var stor.
Alle ville ha. Men i motsetning til det som skjedde for to år siden da
trengselen ble farlig stor, skjedde utdelinga denne gang i kontrollerte
former.
På et møte som dette måtte vi selvfølgelig synge velkjente "Tikke,
tikke, takk" sangen, oversatt til engelsk. De er eksperter på denne
sangen, våre små venner i India. Og vi sang den i "vanlig" volum, i lavt
nattvolum - og i oppvekkende morgenvolum. Så får vi på dette vis
formidle den herlige sannhet om at vi har en trofast hyrde og
yppersteprest som alltid ser oss, ber for oss og vokter oss:
Tikke, tikke, takk....
The eye of My Lord is watching over me
My Jesus is watching over me
  
På bildet over ser du funksjonshemma Devi. Hun
ligger på golvet i kirka. Kan ikke annet. Men smilte som ei sol da jeg
vinket til henne. Og tok henne på fanget. Hun får økonomisk hjelp fra
oss Hjerte Til Hjerte-venner.
Mahesh heter gutten (midtbildet) på handicap-sykkelen. Han er lam i
beina. Og stolt av sykkelen. Som han trår med armen. Og til høyre:
Stolte over gaven de har fått!
  
Fullt i teltet
Fullsatt av engasjerte deltakere i
kveldsmøtet under teltduken 11.desember. Mye sang og dans av ungdommen
på podiet. Vi har så mye å lære av våre indiske venner her i Norge.
Blant annet dette at de ER SAMMEN i møter og Gudstjenester. Sjøl om de
også driver arbeid innenfor ulike aldersmessige virkegreiner.
Dermed inspirerer de hverandre. Og lærer av hverandre.
På bildet til høyre er det en av de unge som spiller den blinde tigger.
Livet hans ble forandret etter at Herren åpnet øynene hans.
Slik Han også gjør med vårt hjertes øyne i dag når lyset fra evangeliet
trenger gjennom.
Hvor fagre deres føtter....
Hvorledes kan de da påkalle den som de ikke tror på? Og
hvorledes kan de tro der de ikke har hørt? Og hvorledes kan de høre
uten at det er noen som forkynner? Og hvorledes kan de forkynne uten at
de blir utsendt? som skrevet er: Hvor fagre deres føtter er som
forkynner fred, som bærer godt budskap! Dette leser vi i Rom 10:14
og 15.
Og anvender det i forhold til den tjeneste vi og våre indiske venner
står i. På avskjedsbildet over, tatt 12.desember, ser du 13 av våre 16
Hjerte Til Hjerte-medarbeidere (for sikkerhets skyld: Bakerst står Kai
og jeg).
I avskjedshilsenen til dem brukte jeg "ordinasjonen" av Peter, beskrevet
i Johs 21. Understrekte betydningen av at vi framstiller oss for Ham som
veit alt. At vi lever i Hans kjærlighet. Nærer oss av Ham. Og deler ut
Nådens ord. Og vokter Den Guds hjord som Herren har satt oss i.
Og så, seinere på dagen - av sted sammen med
ledsagerne våre S. George Bob, Branham og GT John - for å rekke toget
som skulle føre oss tilbake igjen til Chennai. Mange timers reise - og
lang natts ferd mot dag. For til Chennai kom vi ved 7-tida neste morgen.
Og der ble det tid til (nervepirrende) rikshaw-tur til myldrende
markedsliv i sentrum. Og så, på kvelden: Bønnering på hotellrommet - med
takk og bønn før kursen ble satt mot flyplassen.
Takk til Himmelens Gud for at Hans evige armer hadde beskyttet og
styrket oss. Takk til hverandre for fellesskapet. Og takk til alle våre
venner, både i India og i Norge - for forbønn, hjelp og gaver.
Men for sikkerhets skyld (og nok en gang): Vi betalte turen av "egen
lomme".
Hver krone som kommer inn, formidles heil og uavkortet til Hjerte Til
Hjerte!
Hjerte
Til Hjerte er et frittstående og ulønnet venneforetak.
Vi samler inn og formidler DIN "hjertegave til
fattige i India. Fortrinnsvis til evangelister og barn.
For tiden sendes det fast hjelp til 16 evangelister.
Kvinner og menn.
Medlem i
Innsamlingskontrollen
i Norge.
Kvalitetssikrer innsamling
®
v/Tor
Marius Gauslaa, Lofthus, 4790 Lillesand
Giro 0540
0753344. Telefon 37 27 00 94. Mobil 90 65 64 27. Organisasjonsnummer 974
341 557
Andre
 www-sider:
yerushalayim.no -
evangeliet.no -
gauslaa.no - yeshua.no
- juleevangeliet.no -
hearttoheart.no -
jesus-messias.no
|
